Maleriet, Kongen på Haugen av Geirr Tangstad-HoldalNaivisme eller Naiv kunst , (latin, navius, medfødt) var en kunstretning som dukket opp mot slutten av 1800-tallet og var en reaksjon og et opprør mot den etablerte måten å male på. Den er ofte basert på barns eller psykisk utviklingshemmedes inntrykk.
Kunstnerne ville ikke lenger følge de strenge reglene for komposisjon av bilde som regjerte på den tiden. Enkelte kunne ikke nok om kunsten som håndverk - de bare satte i gang. I dag kan det virke som om mange kunstnere satser på å levere naivistiske arbeider som ledd i å skape seg et levebrød.
For mange av dem som nå kategoriseres som naivister, var det ingen hovedsak å bli katalogisert. De malte eller bygde slik de mente de skulle gjøre det, og ga i mange tilfeller en god dag i om noen «forsto» dem. Flere opplevde å bli anerkjente av samtidige «store» kunstnere eller bli oppdaget av kritikere og gallerister, uten at det syntes å gi seg utslag i endringer i stil. Enkelte døde fattige, og er blitt oppdaget og anerkjent senere.
Kunstnere
18. århundre
Edward Hicks (1780-1849)
Justus DaLee (1793-1878)
19. århundre
Ferdinand Cheval (1836-1924)
Cándido López (1840-1902)
Henri Rousseau (1844-1910)
Alfred Wallis (1855-1942)
Grandma Moses (1860-1961)
Niko Pirosmani (1862-1918)
Camille Bombois (1883-1970)
L. S. Lowry (1887-1976)
Horace Pippin (1888-1946)
Henry Darger (1892-1973)
Miguel García Vivancos (1895-1972)
Nikifor (1895-1968)
20. århundre
Janko Brašić (1906-1994)
Nina Barka (Marie Smirsky) (1908-1986)
Franjo Mraz (1910-1981)
Ivan Generalić (1914-1992)
Howard Finster (1916-2001)
Markey Robinson (1918-1999)
Ivan Rabuzin (1921-)
Ferenc Kalmar (1928-)
Chaibia Talal (1929-2004)
Bryan Pearce (1929-)
Ivan Lacković Croata (1932-)
Radi Nedelchev (1938-)
Mario Perez (1943-)
Derold Page (1947-)
Kunstnerne ville ikke lenger følge de strenge reglene for komposisjon av bilde som regjerte på den tiden. Enkelte kunne ikke nok om kunsten som håndverk - de bare satte i gang. I dag kan det virke som om mange kunstnere satser på å levere naivistiske arbeider som ledd i å skape seg et levebrød.
For mange av dem som nå kategoriseres som naivister, var det ingen hovedsak å bli katalogisert. De malte eller bygde slik de mente de skulle gjøre det, og ga i mange tilfeller en god dag i om noen «forsto» dem. Flere opplevde å bli anerkjente av samtidige «store» kunstnere eller bli oppdaget av kritikere og gallerister, uten at det syntes å gi seg utslag i endringer i stil. Enkelte døde fattige, og er blitt oppdaget og anerkjent senere.
Kunstnere
18. århundre
Edward Hicks (1780-1849)
Justus DaLee (1793-1878)
19. århundre
Ferdinand Cheval (1836-1924)
Cándido López (1840-1902)
Henri Rousseau (1844-1910)
Alfred Wallis (1855-1942)
Grandma Moses (1860-1961)
Niko Pirosmani (1862-1918)
Camille Bombois (1883-1970)
L. S. Lowry (1887-1976)
Horace Pippin (1888-1946)
Henry Darger (1892-1973)
Miguel García Vivancos (1895-1972)
Nikifor (1895-1968)
20. århundre
Janko Brašić (1906-1994)
Nina Barka (Marie Smirsky) (1908-1986)
Franjo Mraz (1910-1981)
Ivan Generalić (1914-1992)
Howard Finster (1916-2001)
Markey Robinson (1918-1999)
Ivan Rabuzin (1921-)
Ferenc Kalmar (1928-)
Chaibia Talal (1929-2004)
Bryan Pearce (1929-)
Ivan Lacković Croata (1932-)
Radi Nedelchev (1938-)
Mario Perez (1943-)
Derold Page (1947-)
Naïve art is characterized by a childlike simplicity. (See also outsider art, to which it bears many similarities.) It is a gross oversimplification to assume that Naïve art is created by people with little or no formal art training.
The term naïve art presumes the existence (by contrast) of an academy and of a generally accepted educated manner of art creation, most often painting. In practice, however, there are schools of naïve artists. Over time it has become an acceptable style.
The characteristics of naïve art are an awkward relationship to the formal qualities of painting. Difficulties with drawing and perspective that result in a charmingly awkward and often refreshing vision, strong use of pattern, unrefined color, and simplicity rather than subtlety are all supposed markers of naïve art. It has, however, become such a popular and recognizable style that many examples could be called pseudo-naïve.
Whereas naïve art ideally describes the work of an artist who did not receive a formal education in an art school or academy, for example Henri Rousseau or Alfred Wallis, 'pseudo naïve' or 'faux naïve' art describes the work of an artist working in a more imitative or self-conscious mode and whose work can be seen as more imitative than original.
Primitive art is another term often applied to the art of those without formal training. This is distinguished from the self-conscious movement primitivism. Another term related to (but not completely synonymous with) naïve art is folk art.
The term naïve art presumes the existence (by contrast) of an academy and of a generally accepted educated manner of art creation, most often painting. In practice, however, there are schools of naïve artists. Over time it has become an acceptable style.
The characteristics of naïve art are an awkward relationship to the formal qualities of painting. Difficulties with drawing and perspective that result in a charmingly awkward and often refreshing vision, strong use of pattern, unrefined color, and simplicity rather than subtlety are all supposed markers of naïve art. It has, however, become such a popular and recognizable style that many examples could be called pseudo-naïve.
Whereas naïve art ideally describes the work of an artist who did not receive a formal education in an art school or academy, for example Henri Rousseau or Alfred Wallis, 'pseudo naïve' or 'faux naïve' art describes the work of an artist working in a more imitative or self-conscious mode and whose work can be seen as more imitative than original.
Primitive art is another term often applied to the art of those without formal training. This is distinguished from the self-conscious movement primitivism. Another term related to (but not completely synonymous with) naïve art is folk art.
Posts
